Fri for enhver pris?

Anger Management er en helt ny humor-serie med Charlie Sheen og er lagd av den samme som handler om Charlie, en uetisk psykolog som holder kurs i sinne-mestring, samtidig som han går i terapi for sitt eget sinne. Fremtredende i serien er tørsten etter frihet, som fører til uvilje mot å etablere seg i personlige og forpliktende forhold, som også er en tilbakevendende rød tråd i alt Charlie Sheen gjør. Sexfiksering har blitt videreført fra en annen serie, hvor Sheen spiller en annen person, en annen Charlie faktisk, og det at han selv til alt overmål heter Charlie, er jo bare en tilfeldighet av de helt "utrolige". Men det er helt klart for de fleste som kjenner til Charlie Sheen som skuespiller at Sheen selv og miljøet han vanker i er like ille som vi ser i denne humorserien. I kveldens episode har Charlie møtt igjen eksen Lori og bestemt seg for å gjenoppta forholdet. Lacey i terapigruppen får de andre deltakerene til å skaffe seg en date, mens Charlie gjør det slutt med eksen når all spenningen som skulle være der ikke er der mere og vi ser at mangelen på holdninger fører med seg en slags apati. Ellers så er vi vel mest vant til å se Charlie Sheen fra Two And A Half Men, en annen drittserie, dvs. serie hvor det slenges mye dritt, i likhet med Mike And Molly, som er lagd av samme karen, en jødisk filmskaper, som virker som han har en god del negative trekk, bla at han er manisk opptatt av (pervers) sex; skal man dømme utfra Two And A Half Men. Det har vært mye snakk om amerikanerenes dobbeltmoral i årenes løp, at kvinnerollen særlig er dobbeltmoralistisk, men i disse seriene jeg omtaler i dag er det ikke mye dobbeltmoral! Her er de fleste kvinnene like ensidige som Charlie. Kvinnene i disse seriene kler seg som prostituerte og oppfører seg som prostituerte, med få unntak. Verden har riktig nok forandret seg mye de senere årene, men trolig ikke folks seksualmoral. De færreste har denslags seksualmoral som vi ser i disse tre seriene, og lav seksualmoral betyr jo lav moral på de fleste andre områder også, såvel som et forstyrret syn på sammenhenger (se eksempelet foran, i tilfellet med navn, som både har betydning og ikke har betydning). Skal man bedømme noe som helst utfra serien som går under navnet Mike And Molly og kanskje særlig Two And A Half Men, hvor særlig broren til Charlie, Alan Harper, Alans kjærester og Alans eks til stadighet rammes av ulykke og elendighet må det være at filmskaperen ler mye av andres ulykke og elendighet. Kom ikke her og si at disse to seriene behandler vonde og tragiske ting på denne måten, for at folk skal bli tolerante. Nei dette er ikke den slags program. Dette er et program hvor man kontinuerlig blir presentert for komiske situasjoner som man ler av, og filmskaperen er så langt fra hyggelig som noen kan bli. Jeg er forbauset over at ingen har sagt fra til vedkommende at dette er et meget usympatisk trekk, men en forklaring på det er at det sannsynligvis er typisk for jødisk kultur å le av andre menneskers ulykker og tragedier. Er pervers sex typisk for jøder også? Jeg kjenner ikke en eneste jøde, så jeg vet ikke, bare "antar"; eller stiller spørsmål, og det faktum at enkelte av de ter seg på denne måten var en ny oppdagelse. All over mening er at serien i likhet med de to andre omtalte serier, setter kvinnerollen tilbake til middelalderen. Kvinnenes eneste rolle i disse seriene er å være mannens bruksgjenstand, dvs en selvstendig bruksgjenstand, for selvstendighet er jo hot. Terningkast 0, for kveldens episode, da det dessverre ikke er mulig med minus-kast.

Unike sørlandshus.

Unike hus er hus som har sjel, uansett utforming eller farge, har de noe spesielt som gjør at en liker de fra første stund en legger sitt blikk på de. En leilighet kan også være i et hus med sjel, som kan ha så mangt av særtrekk. Det kan ligge midt i en storby, men vanligvis er dette huset plassert litt utenfor sentrum, og det øyeblikket en trer inn i et slik hus kan en føle at her har bodd mennesker som har hatt et godt eller riktig liv. Et øko-hus er et levende hjem med særskilte krav til isolasjon, ventilasjon osv. På denne koslige og veldig interessante bloggen, http://okohuset.blogspot.no/ kan en lese mer om hva disse kravene er og hva et økohus er. I prinsippet er mange eldre hus bygd på en liknende måte eller kan være like miljøvennlige og "sunne" hus å bo i pga at bygningsmaterialene har stått i ro og stabilisert seg i en årrekke, og er ikke så tette som mange moderne hus eller leiligheter. Jeg har bodd i et par forskjellige sørlandshus og dette er hus som det føles godt å bo i, det er mange som syns dette er hus med sjel. Mange av de er nokså enkle, og har en naturlig utluftning gjennom dette. Oftest har disse flotte husene 2-3 soverom og et enkelt bad i øverste etasje, 1 eller 2 stuer, bad og kjøkken i førsteetasjen, med kjeller i underetasjen. Mange av disse husene har en bakerovn i kjelleren, da det var vanlig at familiene på denne kanten av landet flyttet ned i kjelleren når det ble sommer og altfor varmt til å sove i overetasjen. Enkle vinduer er også pene å se på, så gjør det kanskje ikke så mye når de er kalde på vinterstider. Denne flotte husrekken tok jeg bilde av en kveld jeg var på vandring med maleklubben. Fins vel ikke noe mer sjarmerende enn disse unike og koslige sørlandsrekkene som ligger like i vannkanten, hvor hybelboeren kan rusle over veien og stikke tærne i vannet en tidlig sommermorgen. På Vrengen, hvor dette bildet er tatt er vi like ved utløpet av Nidelva, vannet er rent, og bunnen er den nydeligste sandbunn en kan tenke seg. Livet i vannkanten er slett ikke så aller verst.

Kveldens legeroman.

I dagens episode av House blir en autistisk gutt på 10 år syk mens familien spiser middag. Han får kvelningsanfall og ser ut til å ha satt noe i halsen, til tross for at familien ikke spiser annet enn mac and cheese, og blir straks bragt til sykehuset for kontroll. Samtidig foretar House kontroll av en ung jente såvidt over den seksuelle lavalder som har fått omgangssyke og et alvorlig tilfelle av svakhet for dr. House. Den autistiske gutten får nye anfall på sykehuset, og etterhvert som prøver har blitt tatt av en pasient som er høyst motvillig fordi autister ikke har samme nivået av tillit og aksept for kroppskontakt som andre mennesker, finner legeteamet, som har okkupert kontoret til en nokså stressa dr. Robert Chase, ut at han har blitt forgiftet av en plante som vokser i familiens hage. Kreft og svulster er også inne i bildet som en mulig årsak til symptomene. Den unge damen som er forelsket i dr. House begynner å bli for ivrig og ringer han femten ganger på en dag i følge sjefen for sykehuset, dr Lisa Cuddy, samt at hun står utenfor sykehuset og venter når han er ferdig på vakt. Når House begynner å dechifferere språket til gutten får historien en lykkelig slutt fordi House har skjønt nok til å kunne redde livet hans. Mens den unge jenta hadde fått giftsjokk og dømmekraften midlertidig svekket av luftforurensningen i et jordskjelv hun har oppholdt seg i nærheten av, noe som såklart var en knekk for stoltheten til dr. House, men også denne episoden ender godt for House, noe så langt fra alle gjør. House er bare en av et utall serier fra sykehusmiljø, som later til å dekke et behov folk har for både romantikk og spenning og har erstattet legeromanen. All over mening, god driv og spenning i kveldens episode. Terningkast 5 for spenning og realistiske tema.

Bilder fra båtturen.

Endelig fikk jeg lagt ut bildene fra båtturen med Viseklubben Oss. Et hyggelig minne å ta med seg når kaldere tider setter inn!

Shabby chic i veikanten.

I nabolaget vårt står denne brannhydranten og skinner shabby chict og ser ut som et minne fra fortiden. Med avskallet maling og rust som skinner klart gjennom er det tydelig at ikke den er av nyere dato. Øverste delen er malt i en flott rødmaling over det grønne som var originalfargen en gang i tiden.

I ettermiddagssolen ser den ut som et kunstverk der den står, og blir lagt merke til av så og si alle som går forbi. En vesentlig eldre hydrant som denne vekker nysjerrighet og ærefrykt. Antagelig er den fra 1960 tallet, og er med det å regne som en antikvitet. Den stammer fra bedriften Esco, som er en forkorting for E.Sunde & Co og ble startet i Oslo i 1877. I 1964 ble den flyttet til Kongsberg. Hydranten har logoen støpt inne i forsiden og er på mange måter et mesterverk av design. Bildet er ikke verdens beste, og etter det ble tatt, reagerte noen bak buskene ved hydranten. Det viste seg at en familie var ute i hagen med barna og hørte det lille knipset som kommer fra mobilkameraet når jeg tar bilder. Kanskje underlig at folk med mindre barn kan høre noe som helst av lyder, slik som unger har en tendens til å lage mye lyd, stor lyd, hele tiden, og særlig et lite knepp fra et mobilkamera, som knapt er hørbart, men så snart bildet var tatt ble det liv inne i hagen bak hydranten. Jeg fant ut at det var best å forte seg vekk derifra.

Utvekster.

Før jeg gikk ut i dag tidlig vannet jeg den frodige lilla blomsten på trappen og knep av de tørre blomstene og bladene. Når jeg kom hjem igjen noen timer senere hadde to nye blomster sprunget ut. En produktiv utvekst. Andre vekster og utvekster er ikke like hyggelige, selv om de kan være svært så produktive. I det siste har klesskapet mitt begynt å ligne en slik vekst som multipliserer seg selv. Fra å være systematisk organisert i seks hyller, i ulik størrelse, har nå klær begynt å flyte utover gulvet, oppå kofferter og og i lag rundt og over kleshengere. Tidligere hadde jeg et system, hvor jeg omtrent i blinde kunne rekke ut en hånd fra sengekanten om morgenen og plukke en bukse etter stoff og overdel etter fasong og materiale. Nå ligner fem av hyllene på en gigantisk lapskaus av klær. Den sjette og største har stabler så høye at jeg ikke når opp lenger og som ser faretruende klar til å velte ut. Jeg kunne velge fritt etter hvilke ytterplagg jeg skulle ha på den dagen, og bare slenge jakken på i farten på vei ut. Hah. Men det var før overproduksjonen startet. Jeg har slik jeg ser det nå, kun ett valg. Jeg må rydde. Frem til den tid kan det være at jeg må gå naken, selv om de fleste vil nok helst ikke at jeg skal gjøre noe så drastisk. Men sånn er livet, en ryddesjau til tider.

Båtturen.

På fredagskvelden var Viseklubben Oss på båttur rundt på fjorden. Her har jeg desverre ikke bilde å legge inn for øyeblikket, men det kommer, det kommer... Vi møtte opp på kaien i Arendal kl.18.00 på fredag, og hadde for anledningen fått leid en av taxi-båtene som går i rute til øyene i skjærgården. Været var upåklagelig; ikke en sky kunne spores på himmelen og vi var mange som hadde tatt turen. Med full båt seilte vi mot Nidelven, hvorpå vi fant oss en rolig plass i Siva, som det heter lokalt. Der fikk vi ypperlig bevertning som bestod av reker med loff og majones, til dessert fikk vi sjokolade (jamjam:-). Etter bespisningen, allsang og noen virkelig flotte visefremførelser, gikk turen utover i retning mot Skagerak, og kvelden ble finere og finere, særlig for de av oss som hadde tatt med seg vin til maten. Ved ytre og indre fyr på Merdø satte vi kursen mot øst, etter at alle med kamera fikk tatt bilde av den fantastisk maleriske fullmånen uti horisonten, som forøvrig hadde dukket opp for andre gang denne måneden. Etter å ha rundet Hisøya var vi tilbake ved utgangspunktet, hvor Viseklubben gikk i land i Pollen, der vi hadde lagt ut fire timer tidligere.