Tid å kaste bort?

En ting jeg har funnet ut etter mange år, er at tid er verdifull. Hvis noen skulle komme til å tilby meg en stor sum penger i bytte mot store deler av min tid, vet jeg at jeg ville sagt nei takk. I prinsippet er jo en jobb et bytte av tid mot penger, men det er heller ikke meningen min. Hvor ynkelig og patetisk er ikke et menneskes liv hvis det mennesket ikke har et snev av handlefrihet i sin jobb, eller hvis hun blir satt til å gjøre ting som er umoralske eller så råtne at hun vil bruke resten av sitt liv på å angre på hva hun har gjort, hva slags liv har hun da?
Er du et menneske som kan gå oppreist på gaten hvis folk spytter etter deg, kaster råtne egg på deg og roper nedsettende ting til deg, er nok et spørsmål mange skulle spurt seg før de tok den jobben de har i dag.
Hvilket bringer meg til TV Norge, og en serie de viser på søndager som de kaller "Lykkelig Skilt". Bare navnet er i seg selv en gigantisk selvmotsigelse. Ingen er lykkelig over å være skilt. Grunnen til at de giftet seg i første rekke, er at de tror på de ordene presten sier når de står smilende og forventningsfulle om hva livet sammen skal bringe dem, foran alteret, eller på sorenskriverkontoret evt.
Hovedpersonen i denne syltynne serien er Gary, som fremstilles som sur og resignert, og er full av giftige kommentarer, som man kan tro skulle rettferdiggjøre at tittelen på programmet er ironisk ment, men det gjør det jo desto mer uinteressant og nesten litt for spekulativt til at noen orker å holde ut en hel episode. ( I tilfelle så må de være enten a) så full av gift selv at de er hinsides og syns spydighetene er morsomme b) full av rusmidler eller c) dum.) Handlingen er ikke-eksisterende. Du har glemt hva dette handlet om før programmet er ferdig, og er du riktig uheldig kan du begynne å tvile på om du begynner å bli pre-senil. Også med i serien er Garys to barn og ekskonen, som alle tre er noen skikkelige hespetre, skal vi tro Gary og hans kommentarer.
Hvem av dere orker å se på noe som en ikke kan bli helt klok på om det er ironisk, sarkastisk eller bare en kynisk utnyttelse av en oppskrift noen har laget ut fra timevis med gransking av de første sit-com-seriene som ble laget? Serien "Lykkelig Skilt" mangler noe som de første, virkelig gode sit-coms har; selvopplevde og ekte følelser fra den som er produsent/forfatter, så godt laget at en får lyst til å kalle det et stykke vellykket kunst. Vel dette er ihvertfall ingen kunst; jeg tror på det siste alternativet, det er kynisk bruk av en formel, som blir tynet og strekt i det uendelige, av reddharer som ikke tør å legge sin egen livsnerve inn i programmet på den måten Seinfeld og Friends-forfatterene gjorde.
I tillegg så er både ironi og sarkasme feil brukt i "Lykkelig Skilt" (hvis det er det dette skal være), for også ironi og sarkasme forutsetter følelser og selvopplevde referanser, for å være ekte. Over-all mening og karakter: Pingle-TV. Null terningkast.

Her er noe ørepynt som jeg lager.
Bildet ble nokså utydelig, men de er
lagd av sølvtråd med glassperler.
Ingen kunstige materialer.
Gi meg et vink hvis du ønsker å
kjøpe, prisen blir mellom 200- 400 kroner.

Jeg er ikke blandt de som syns at alle serier som har vært laget på tv de siste ti årene er møkk. Selv om jeg har følt meg fristet til det i blandt, fins det serier som Gilmore Girls, som går på kanal Fem, som gir den skikkelige "feelgood-kvaliteten" til deg som sitter der med potetgullposen og nyter forestillingen.
I forrige episode fikk vi oss en god latter også, når Rory og Paris, sammen med et par andre i avisredaksjonen, bl.a. mannen som aldri har fått en klem, blir nødt til å gå med hatter lagd av aviser. Deretter møter vi hunden Cyrus, som har blitt trent av munker. I stedet for å sitte på kommando, har han lært seg å flytte seg litt til venstre. Desverre har han ikke lært å flytte seg andre veien, så han ender til slutt opp inntil veggen, og da må eieren, som er Lorelais kjæreste, snu han rundt, fordi han klarer ikke å handle på en annen måte enn den han har lært av de gudfryktige Herrens tjenere. Det mest latterlige er at han tenker ikke selv at det ville være mulig å bryte mønsteret, bare handler automatisk som en robot. Urkomisk!

Første innlegg!

Jeg vil med denne bloggen prøve å gi noen saklige og faglige synspunkt på hva som går på tv sett med øynene til en voksen student med stor familie, farget av veloverveide holdninger, ispedd noen få gloser fra den nylig påbegynte studietilværelsen i økonomi hvor jeg lærer å telle sauer og mange andre snåle uttalelser. Lover at jeg skal holde meg mest til disse temaene som jeg vet noe om, og ihvertfall at jeg ikke skal latterliggjøre meg selv, og andre blondiner ved å late som jeg vet noe om Podcaster.

Min utdanning er en cand.mag.grad fra Universitetet i Oslo og UiB, med hovedvekt på sosialantropologi og mediefag. Det betyr ca 10 år med studier avbrutt av noen pauser innimellom.

Jeg skal såklart også blogge litt om den store konkurrenten til tv her i huset. Min viktigste hobby er å lage smykker og derfor vil resultatene, som også er til salgs, såklart oppta litt av plassen.