Utsletter seg selv.

Jeg satte meg ned foran TV for å se Wipeout. Ikke vits å skrive tidspunkt med sendetid en gang for hvem gidder å se på grisete, slaskete smørje.........? Hva skal man så si om wipeout? Til skaperenen av slik slaskete smørje. Se nå for helvete til å trekke dere ut at denne tragedien eller skal jeg dra dere baklengs ut derifra! Kan være passelig å si men, neida, slikt språk passer seg ikke for en blogg.
Deltakerene skal i denne konkurransen balansere seg gjennom en hinderløype med flagrende gummiballer, madrasser og puter, akkompagnert av vann og søle/leire-mudder.
Forestill deg et spill eller en lek som kan for deg synes imbesilt idiotisk, så latterlig enkel at du blir svett av tanken på å måtte bruke av din verdifulle tid på noe sånt. Men tenk deg at dette spillet er stort som livet for enkelte personer, det står om æren for disse individene, og de reiser gjerne verden rundt for å overbevise kanskje tolv mennesker om at de er best i et spill som er så innholdsfattig at ingen ved sine fulle fem gidder å delta, og som er basert på asiatisk hurtighet og slagkraft. Et spill for fulle mongoler som håper å nå opp til en imaginær fiende som ikke engang vet at de eksisterer. Som er skapt for et annet spill. Ser du? Jeg sa jo at det var imbesilt idiotisk.....!
Og verre blir det. I spillet om idiotiet er dusten konge. I Wipeout finner vi to kommentatorer som prøver å etterligne noe, jeg vet ikke hva. Sports-reportere kanskje, men ihvertfall ikke norske sådanne. De breker som geiter og fabulerer som vekkelsespredikanter, men klarer likevel ikke gjøre smørje interessant eller severdig, fordi det hele bygger på svik mot den japanske serien de hermer etter. Så lenge fundamentet er pill råttent er prosjektet om å bli større enn de japanske skaperne dessverre dømt til å mislykkes.
Synnøve Svabø som har klart å skjule sin mangel på varme og omtanke i andre ting hun har deltatt i, prøver desperat å fremstå som en rolig og behersket programleder. Men du kan høre at hun titt og ofte går over i fistel, ikke bare fordi idiotiet driver henne til vanvidd, men fordi hun syns det er et meningsløst program, med meningsløse mennesker. Og hun er helt feil for denne typen program. Hadde det vært noe interiør-retatert med silke og fløyel i en farge som matcher hennes dyriske brune ulve-øyne ville hun kanskje klart rollen som programleder bedre.
All over er dette et program som skulle vært lett og ubekymret underholdning, men en eller annen har klart å få det til å bli det motsatte. Terningkast null.