Skummelt veggvesen.

Jeg satte meg godt til rette for å se noen groteske barnedrap eller eventuelt uskyldige pensjonister bli slaktet ned i årets påskekrim, Whitechapel, som denne påsken går på NRK, men ble heldigvis gledelig overrasket over denne serien. Og med gledelig mener jeg ikke glad, for de uhyggelige grøssene var for mange til å innby til noen oppløftet sinnsstemning.
Likevel var det noe med årets påskekrim som gjorde at en heller får lyst til å se fortsettelsen, til tross for pause til nyheter innimellom, enn å slå av og glemme at en lot seg lure til å tro at krim er noe annet enn fjollete hjernespinn. Kanskje er bransjen på vei opp igjen etter en langvarig depresjon, for dette var spennende, og viser engelsk krim på sitt beste.
I mandagens episode ble en familie og et arbeidsteam brutalt myrdet med unntak av en person som var ute i et ærend i begge tilfellene. DI Chandler som har saken finner ut at morderen halter og er lyssky siden drapene skjer på natten, snart blir en drosjesjåfør mistenkt, og satt inn men når det andre drapet skjer mens han er i fengsel blir det klart at morderen må befinne seg et annet sted. Og det finurlige spillet med å finne en profil som passer til mordene tar til. På mange måter er denne opprullingen av et innviklet plot hva som kjennetegner engelsk krim.
Det blir etterhvert klart at drapsvåpenet stammer fra en snekker, og at måten alle ble drept har likheter med en bilulykke som skjedde for mange år siden hvor bare en person overlevde. Traumet med å være eneste overlevende har drevet gjerningsmannen til å bestemme seg for å leke Gud, for at andre bortskjemte, krevende, hensynsløse, selvgode og overflatiske kvinner skulle tvinges til å oppleve det hun som kjørte ulykkesbilen slapp å oppleve da hun døde fra sin egen samvittighet og selvrealisering, etter å arrogant ha forårsaket ulykken og ikke lytte til vennenes bønn om å sette ned farten.
Serien har flotte skuespillere og elegant filming av blant annet et menneske som lever inne i murveggene, og får det hele til å virke troverdig og meget creepy. Terningkast 4 for langtekkelighet til tross for et høyt spenningsnivå. All over en meget severdig påskeunderholdning.