Kjedsommelighet i beste sendetiden.

Kveldens episode av CSI Miami ikke særlig banebrytende eller nyskapende. Den starter med at lekker jente på 18-19 blir myrdet på grotesk måte. Så fortsetter den på samme måte, som alle andre episoder, morderen sirkles inn, bare med forskjellen at de har blandet inn en ekte Agatha Christie-ending; det var flere mordere som var sammen om avrettingen av Blair, som var en direkte hevnaksjon fordi hun hadde tråkket noen bortskjemte jentunger og sure husmødre på tærne. Dommer, jury og mordere. Ingen fantasi, bare masse sludder fra forutgående episoder som blir kjørt gjennom en kvern. En sjanger innen film som har stått stille en stund pga hysteriet rundt fengende ungdomsserier som Dawsons Creek og patetisk barnedraps-krim.
All over mening, dette er repetisjon av temaer som har vært en gjenganger i krimlitteraturen siden 70-tallet, i film siden filmens begynnelse omtrent, og har blitt utslitt hinsides utslitt. Var det meningen at vi skulle la oss skremme? Nei ellers takk, gi oss noe av nyere dato enn disse førkrigstemaene! Terningkast 5 for spennende filmteknikk.