Frustrerte kvinner på randen

I helgene kan du, hvis du står tidlig opp se en amerikansk serie produsert av Chelsey Grammer som han har kalt "Girlfriends", og som viser livet til en venninneflokk i storbyen. Toni, Lynn, Joan, Maya og William er alle single og hver av dem med en slags karrierer.
I dagens episode har Toni begynt å gå til fysioterapeut for behandling i forbindelse med hennes psykose, som har ført til sperringer og hun opplever at den lekre, mannlige fysioterapeuten gir henne en sex-massasje. Han stryker borti ting som en vanlig fysioterapeut aldri skal stryke borti, til Tonis svært store velvære. Dette forteller hun videre til venninnene i den påfølgende lunsjen, og som kvinner er, begynner de med en gang å stille spørsmål ved om det Toni påstår er sant. Og om dette er fristende eller ei. De to mest frigjorte av venninnene, Lynn og Maya, bestemmer seg for å prøve ut fornøyelsen, og dukker begge opp noen dager senere med den samme erfaringen. Joan som er gruppens moralske kompass har ikke lyst til å være horekunde, som hun sier, og det fører til et slags moralsk oppgjør mellom venninner som ender med at de alle er enige. Også det å være enige i alt, er noe de har blitt enige om, i all sin barnslig imbesile enfoldighet. Men konklusjonen er allikevel en som det står respekt av, for de beslutter at de ikke skal gjøre det som de har kritisert enklere menn for, nemlig å kjøpe sex gjennom erotisk massasje.
Forøvrig slutter ikke storyen her, for Joan som er mest moralsk av kvinnene og motbydelig fanatisk på alle områder, ender opp med å få denne massasje-eksperten til å gjøre hjemmetjenester for seg selv, i all hemmelighet, til hun blir oppdaget av de andre jentene.
William, en myk mann som fungerer som den femte venninnen og er eksen til Maya, og er mer distansert, setter en behagelig avrunding på venninnesamvær som ofte kan bli altfor kritikksyke. I denne episoden har han blitt forfremmet til seniorpartner i firmaet han jobber i sammen med de andre i venninneflokken, de fleste mer eller mindre til og fra. Igjen får vi inntrykk av at det skal demonstreres at menn er udyr, han har nettopp bedyret sin kjærlighet til Joan, og blir sammen med stripperen Kandy når ikke dette utvikler seg til noe.
All over er dette tungt stoff, presentert på en svært lett og bevisst måte. Man får en fornemmelse av at det foreligger en skjult agenda, men hva denne er er heller tvilsomt. Her er en ubehjelpelighet som ikke foreligger i mange "svarte" filmer, som viser at de svarte skuespillerene går svært langt, altfor langt, i å forsøke å "oppføre seg hvitt". Det er som et skrik om hjelp og er patetisk å se på. Men. Likevel en femmer i terningkast for gode historier fra gang til gang, stilige scene- og dekorasjonseffekter og svært bra filming.

Er det syndig å være skilt?

Enda en gang har jeg blitt skuffet over en norsk "serie". Kanskje får folk forventinger etter serier som "Himmelblå" og "Saltòn", og må bli skuffet av den grunn at de har blitt urealistiske? Tror det ikke i dette tilfelle, her har vi en typisk nutrilett-variant av de foregående, noe som vanligvis skjer når grådige personer skal lage sin egen variant av noe som var bra nok som det var, for å tjene seg smårik. Denne serien kommer til å bli en flause, uansett når og for hvem den blir vist.
Forfatteren av serien er Arne Berggren, som sier han aldri har hatt det verre enn da han begynte arbeidet med Hvaler. Okeyii. Skulle ikke det ha sagt han noe??? Men når man leser videre og ser at han har jobbet i reklamebyrå, er det bare å legge to og to sammen. Kan stilen bli mer kvalmende reklame-snerpete? Folk flest har såklart annet å gjøre enn å se på reklamer, heldigvis, ellers ville de fleste av den norske befolkningen vært psykotiske. Dette måtte jo bare bli et typisk norsk-film-mislykka forsøk fra noen som ikke har et liv, om å skape eksistens til selvstendige filmskikkelser. Når vi ser at Berggren tidligere har skrevet musikk sier det jo seg selv at han klarer det ikke. For dette er for flytende, enkelt og konsistensløst, som om replikkene og karakterene er skrevet av et barn.
I korte trekk handler episode nr.3, som jeg tvang meg til å se, om Anne Jakobsen som er en syk dame med for mye fantasi og hennes gærne naboer på tettstedet Hvaler. Her er mange med svin på skogen. En av disse er frivole Maria som er skilt(!) og ellers lensmann Borg, frekk, frekk, frekk og macho politimann som får vite om et mord som er begått og som han må etterforske. Jeg tipper at kollegaen hans er morderen, men det går nok en stund før vi får vite om det er riktig. Tror neppe jeg kommer til å se den episoden. Terningkast null. Over all mening: Intet av dette er verd å se.